Endringer innenfor arbeidslivsområdet
Er du oppdatert på endringene innenfor arbeidslivsområdet?
Med virkning fra 1. juli 2022 har det skjedd flere endringer innenfor arbeidslivsområdet som arbeidsgivere bør være kjent med. Det er i tillegg fremmet forslag om flere lovendringer som vil kunne få betydning for arbeidsgivere.
Nedenfor oppsummerer vi de viktigste endringene og gir en oversikt over hvilke endringer som ventes fremover.
Den generelle adgangen til midlertidig ansettelse er opphevet
Fra 1. juli 2022 ble arbeidsmiljøloven § 14-9 (2) bokstav f) opphevet, og det er ikke lenger adgang til å ansette midlertidig uten krav til særskilt begrunnelse. Formålet med lovendringen er å styrke arbeidstakers rett til fast ansettelse. Fremover vil adgangen til midlertidig ansettelse hovedsakelig være begrenset til de tilfeller hvor det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for arbeidskraft.
Lovendringen har virking på avtaler om midlertidig ansettelse som inngås etter 1. juli 2022. Avtaler om midlertidig ansettelse som inngås må nå være hjemlet i ett av alternativene i arbeidsmiljøloven § 14-9 (2) bokstavene a) til e).
Endringer i reglene om hjemmekontor
Endringene i hjemmekontorforskriften (FOR-2002-07-05-715) trådte i kraft fra 1. juli 2022. Forskriftsendringene innebærer blant annet en tydeliggjøring av anvendelsesområdet til hjemmekontorforskriften og av kravet om skriftlig avtale.
Den viktigste endringen i hjemmekontorforskriften synes å være at særreglene for arbeidstid bortfaller, slik at arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven nå gjelder tilsvarende for arbeid som utføres fra hjemmekontor.
Videre innebærer forskriftsendringene en tydeliggjøring av arbeidsgivers ansvar for å sørge for et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø, også på hjemmekontoret.
I tillegg har Arbeidstilsynets kompetanse frem til nå vært begrenset til å gi veiledning om bestemmelsene i hjemmekontorforskriften. Forskriftsendringene innebærer at Arbeidstilsynet er gitt myndighet til å føre tilsyn med forskriftens bestemmelser og gi pålegg som er nødvendige for at forskriftens bestemmelser skal gjennomføres.
Regler om kollektiv søksmålsrett er gjeninnført
Fra 1. juli 2022 ble regler om kollektiv søksmålsrett for fagforeninger gjeninnført i arbeidsmiljøloven. Disse reglene innebærer at fagforeninger som har medlemmer i en virksomhet som har leid inn arbeidstakere fra bemanningsforetak, i eget navn kan reise søksmål om lovligheten av slik innleie, jf. arbeidsmiljøloven § 17-1 (5). Den eller de innleide behøver ikke selv å delta i saken.
Foreslåtte lovendringer
Strengere regler for innleie
Regjeringen har foreslått å forskriftsfeste et forbud mot innleie fra bemanningsforetak på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold. Bakgrunnen for denne geografiske avgrensningen er at andelen innleie er høyere i disse områdene, sammenlignet med øvrige deler av landet. Departementet vil fastsette overgangsordninger for allerede bindende kontrakter. Forbudet foreslås fastsatt i forskrift med virkning fra 2023.
I tillegg har Regjeringen foreslått flere generelle innstramminger i reglene for inn- og utleie fra bemanningsforetak. Hovedtrekkene i lovforslaget er:
Oppheve adgangen til innleie ved arbeid av midlertidig karakter. Lovforslaget inneholder likevel en forskriftshjemmel for å fastsette unntak for innleie av helsepersonell for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenesten, og rådgivere og konsulenter med spesialkompetanse, i tilfeller hvor arbeidet er av midlertidig karakter, se nærmere under om høringsforslaget til ny forskrift.
Innleides rett til fast ansettelse i innleievirksomheten, i tariffbundne virksomheter, styrkes ved at også innleie som skjer etter avtale med tillitsvalgte skal gi rett til fast ansettelse etter en viss tid.
Tydeliggjøring av skillet mellom innleie og entreprise ved å lovfeste de vurderingsmomenter som gjelder for denne grensedragningen.
Etablering av en godkjenningsordning for bemanningsforetak, samt strengere sanksjoner og konsekvenser ved brudd.
Lovforslaget ligger til komitébehandling i Stortinget.
Styrking av retten til heltid
Regjeringen ønsker at heltid skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv, og Regjeringen har foreslått en rekke lovforslag for å styrke retten til heltid. Hovedtrekkene i lovforslaget er:
Lovfesting av en normgivende bestemmelse om at hovedregelen i arbeidslivet skal være ansettelse på heltid.
Plikt for arbeidsgiver til å dokumentere behov for ansettelse på deltid.
Plikt for arbeidsgiver til å drøfte behovet for deltidsansettelse med tillitsvalgte.
Arbeidstilsynet gis myndighet til å håndheve at dokumentasjons- og drøftingsplikten etterleves.
Deltidsansatte skal ha fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at det foretas ny innleie i virksomheten, og fortrinnsrett til «ekstravakter og lignende».
Lovforslaget ligger til komitébehandling i Stortinget.
Høringsforslag
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har sendt på høring et forslag som skal bidra til å sikre arbeidstakere tryggere og mer forutsigbare arbeidsforhold. Bakgrunnen for forslaget er EUs arbeidsvilkårsdirektiv fra 2019 om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår.
Norge oppfyller allerede langt på vei de kravene som EU-direktivet oppstiller, men Regjeringen mener at det er behov for ytterligere styrking av arbeidstakers rettigheter. Hovedtrekkene i lovforslaget er:
Utvidede krav til den skriftlige arbeidsavtalen, ved at arbeidsavtalen skal inneholde flere opplysninger enn tidligere, samt at det oppstilles nye krav til hvor tidlig arbeidsavtalen skal foreligge.
Flere regler om varighet og bruk av prøvetid. Ved midlertidige ansettelser oppstilles krav om at prøvetiden skal stå i et rimelig forhold til arbeidsforholdets forventede varighet og arbeidets art. Videre foreslås en innskrenkning i bestemmelsen om bruk av prøvetid hvis arbeidstaker skal fortsette i samme stilling, eller i en stilling som i det vesentlige er likeartet den arbeidstakeren har stått i.
Strengere og tydeligere krav til forhåndsvarsling av arbeidstid. Arbeidsgiver skal varsle arbeidstaker om det enkelte tidspunkt for arbeid senest to uker i forveien, med mindre virksomhetens art eller uforutsette hendelser gjør det nødvendig med varsling kortere tid i forkant. Arbeidstaker gis rett til å avvise arbeidet dersom fristen ikke overholdes.
Rett til å be om mer forutsigbare og trygge arbeidsvilkår. Midlertidig ansatte og deltidsansatte skal få skriftlig og begrunnet svar fra arbeidsgiver dersom de ber om mer forutsigbare og trygge arbeidsvilkår.
En bestemmelse om hva som skal legges til grunn når opplysninger i arbeidsavtalen mangler.
Høringsfristen er 20. oktober 2022.
Høringsforslag
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har sendt på høring et forslag til forskriftsregulering av innleie til helse- og omsorgstjenesten og innleie av rådgivere og konsulenter med spesialkompetanse. Forslaget til forskriftsregulering må ses i sammenheng med forslaget om innstramminger i reglene om inn- og utleie fra bemanningsforetak.
Som nevnt, er det i forslaget til lovendringer i reglene om inn- og utleie fra bemanningsforetak, foreslått at adgangen til innleie «når arbeidet er av midlertidig karakter», skal oppheves. Departementet var imidlertid av den oppfatning at det kunne være behov for avgrensede unntak fra dette når det gjelder innleie av helsepersonell for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenesten, og rådgivere og konsulenter med spesialkompetanse.
I lovforslaget er det derfor inntatt forslag til forskriftshjemmel som åpner for en avgrenset unntaksadgang på disse områdene. Forslaget til forskriftsregulering gis med hjemmel i den foreslåtte forskriftshjemmelen.
Hovedtrekkene i forslaget til forskriftsregulering er:
Det skal være adgang til innleie av helsepersonell i tilfeller hvor arbeidet er av midlertidig karakter, dersom dette er begrunnet i behovet for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenesten. Slik innleie skal være tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse etter arbeidsmiljøloven § 14-9 (2), bokstav a).
Det skal være adgang til innleie av arbeidstaker med spesialkompetanse som skal utføre rådgivnings- og konsulenttjeneste i klart avgrenset prosjekt.
Innleier plikter å dokumentere grunnlaget for innleie etter disse bestemmelsene dersom tillitsvalgte ber om det.
Reglene om virkninger av ulovlig innleie og rett til fast ansettelse etter en viss tid, forutsettes å gjelde som i dag.
Arbeidstilsynet skal kunne føre tilsyn med bestemmelsene som foreslås i forskriften.
Høringsfristen er 22. november 2022.
Behov for råd og bistand for å sikre at dere oppfyller alle krav?
Ta kontakt så bistår vi med å avklare hvilke virkninger vedtatte og foreslåtte lovendringer får for din virksomhet.
