Yrkesskadedekning gjelder ikke alltid på hjemmekontor
I takt med den teknologiske utviklingen og særlig i etterkant av koronapandemien, arbeider stadig flere arbeidstakere helt eller delvis fra hjemmekontor eller andre steder enn det faste arbeidsstedet. Dette har aktualisert spørsmålet om skader som oppstår på hjemmekontoret eller på reise fra hjemmekontoret til arbeidsstedet, er omfattet av yrkesskadedekningen.
Den 24. mars 2023 avsa Hålogaland lagmannsrett (under dissens 2-1) en dom (LH-2022-132150) som gjaldt spørsmål om yrkesskadedekning for skade som hadde oppstått på reise fra hjemmekontoret til et annet arbeidssted. Lagmannsrettens flertall kom til at arbeidstakeren ikke var omfattet av yrkesskadedekningen fordi arbeid på hjemmekontor den aktuelle dagen ikke hadde vært nødvendig. Anke til Høyesterett ble ikke tillatt fremmet, og lagmannsrettens dom er rettskraftig.
Saken for lagmannsretten gjaldt en arbeidstaker som hadde startet arbeidsdagen på hjemmekontor, før hun skulle videre til et annet arbeidssted. På vei til bilen, skled arbeidstakeren på isen og skadet armen og ryggen.
Regler om yrkesskadedekning fremgår av folketrygdloven kapittel 13. Spørsmålet i saken for lagmannsretten var om arbeidstakeren hadde yrkesskadedekning på hjemmekontor etter folketrygdloven § 13-6 (2).
Vilkårene for yrkesskadedekning etter folketrygdloven § 13-6 (2) er at den aktuelle skaden må ha skjedd "i arbeid", "i arbeidstiden" og "på arbeidsstedet".
Hadde skaden skjedd "på arbeidsstedet"?
I saken for lagmannsretten var det ikke omtvistet at skaden hadde skjedd mens arbeidstakeren var "i arbeid" og "i arbeidstiden". Vurderingen for lagmannsretten var om skaden hadde oppstått "på arbeidsstedet", ettersom arbeidstakeren hadde startet arbeidsdagen fra hjemmekontoret før hun skulle dra videre til et annet arbeidssted.
Det ble i dommen lagt til grunn som sikker rett at arbeid på hjemmekontor kan etter omstendighetene regnes som et arbeidssted. Videre ble det vist til at Høyesterett tidligere har fastslått at skade som oppstår på reise mellom arbeidssteder er dekket, men ikke skader som oppstår på reise til arbeidsstedet, se blant annet Rt-2000-220.
Lagmannsretten la til grunn at arbeidstakeren hadde en stilling som innebar at bruk av hjemmekontor var forutsatt i stillingen, og at arbeidsgiver også hadde tilrettelagt for hjemmekontor. Arbeidstakeren måtte heller ikke på forhånd avklare med arbeidsgiver når hun skulle benytte hjemmekontor. Det var likevel ikke inngått noen avtale om hjemmekontor i tråd med hjemmekontorforskriften.
Lagmanns rettens dom ble avsagt under dissens
Ved avgjørelsen delte lagmannsretten seg i et flertall og et mindretall, og det fremgår uttrykkelig av dommen at både flertallet og mindretallet har funnet avgjørelsen vanskelig. Flertallet kom til at arbeidstakeren ikke var omfattet av yrkesskadedekningen på skadetidspunktet, og arbeidstakeren fikk derfor ikke medhold.
Flertallet viste til at Trygderetten har oppstilt en nokså streng norm, og at Trygderetten har vært tilbakeholden med å foreta en utvidelse av yrkesskadedekningen til tross for at den teknologiske utviklingen gjør det mulig å jobbe andre steder enn det ordinære arbeidsstedet.
Flertallet la til grunn at det må foretas en vurdering av om det ut fra arbeidets art på den aktuelle skadedagen, var nødvendig å arbeide fra hjemmekontor. Dette ble formulert som at det må foretas en "der og da"-vurdering. Lagmannsrettens flertall kom etter en konkret vurdering til at det ikke var nødvendig for arbeidstakeren å arbeide fra hjemmekontor den aktuelle dagen, og la til grunn at arbeidet like gjerne kunne ha vært utført fra det ordinære arbeidsstedet. Selv om det forelå praktiske grunner for at arbeidstakeren hadde startet opp fra hjemmekontor, ble ikke dette tillagt vekt av flertallet.
Mindretallet mente at det ikke kunne utledes av Trygderettspraksis et mønster som tilsa at det alltid skal foretas en "der og da"-vurdering. Videre mente mindretallet at en slik "der og da"-vurdering i realiteten var en overprøving av hvordan arbeidstakeren velger å organisere arbeidsdagen i en stilling hvor hjemmekontor generelt var helt nødvendig for stillingen som arbeidstaker hadde på skadetidspunktet. Mindretallet kom derfor til at arbeidstaker hadde skadet seg på vei mellom to arbeidssteder, slik at arbeidstaker hadde yrkesskadedekning.
Hva bør arbeidsgiver gjøre fremover?
Mange arbeidstakere er nok ikke klar over at de ikke nødvendigvis har yrkesskadedekning når de jobber fra hjemmekontor. Som arbeidsgiver bør man gjøre sine ansatte klar over dette. De ansatte må bli gjort kjent med at det i utgangspunktet ikke gir grunnlag for yrkesskadedekning at de jobber hjemmefra dersom årsaken til dette er at det er mest praktisk for arbeidstaker. Yrkesskadedekning krever at arbeidets art, på den aktuelle dagen, må gjøre det nødvendig å jobbe fra hjemmekontor.
Som arbeidsgiver har man plikt til å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Det bør undersøkes om den yrkesskadeforsikringen bedriften har tegnet, dekker skade som oppstår på hjemmekontor.
Lagmannsrettens dom gjelder kun yrkesskadedekning etter folketrygdloven, og ikke etter yrkesskadeforsikringsloven. Dommen kan likevel ha overføringsverdi for saker som gjelder yrkesskadeforsikring på hjemmekontor, ettersom vilkårene for dekning i yrkesskadeforsikringsloven § 10 er de samme som vilkårene etter folketrygdloven § 13-6 (2). Det er likevel ikke sikkert at utfallet vil bli det samme i en vurdering etter henholdsvis folketrygdloven
§ 13-6 (2) og yrkesskadeforsikringsloven § 10.
