Krav til kjønnsbalanse i norske styrer
Den 22. desember 2023 vedtok Stortinget en historisk lovendring om krav til kjønnsbalanse i styret i alle norske foretak av en viss størrelse. Endringene i foretakslovgivningen trådte i kraft 1. januar 2024, og medfører behov for endringer i styresammensetningen for omtrent 20 000 foretak.
Bakgrunnen for lovendringen er den overordnede politiske målsetningen om å sikre et mer likestilt arbeids- og næringsliv, og formålet er å øke kvinneandelen i norske styrer.
Lovendringene gjelder både for aksjeselskap og andre foretakstyper slik som ansvarlige selskaper, kommandittselskaper, diverse stiftelser, boligbyggelag og samvirkeforetak. Reglene for de ulike selskapsformene er langt på vei like, og nedenfor omtales kun reglene for aksjeselskaper.
Innhold og virkeområde
Den nye regelen om krav til kjønnssammensetning i styret i et aksjeselskap følger nå av aksjeloven § 6-11a. Bestemmelsen gjelder for alle aksjeselskap med mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter på selskapets balansedag for årsregnskapet (typisk per 31.12) eller som har flere enn 30 ansatte. Antall ansatte skal beregnes på samme måte som etter representasjonsforskriften, hvor deltidsansatte (dvs. ansatte som gjennomsnittlig arbeider mindre enn 50%) regnes som en halv ansatt. Dersom kravet til kjønnsbalanse ikke er oppfylt på balansedagen, plikter selskapet å oppfylle kravene ved å gjennomføre et nyvalg senest innen en måned etter første etterfølgende ordinære generalforsamling hvor årsregnskapet behandles jf. § 6-11a fjerde ledd.
En viktig begrensing av regelen er at den kun gjelder for selskap med tre styremedlemmer eller mer. Har selskapet kun ett eller to styremedlemmer, kommer de nye reglene ikke til anvendelse. Avhengig av antall styremedlemmer i styret, er kravet til korrekt kjønnsbalanse nærmere angitt i § 6-11a annet ledd, som følger:
Tre til fire styremedlemmer: maks to medlemmer av samme kjønn
Fem til seks styremedlemmer: maks tre medlemmer av samme kjønn
Syv styremedlemmer: maks fire medlemmer av samme kjønn
Åtte styremedlemmer: maks fem styremedlemmer av samme kjønn
Ni styremedlemmer eller flere: maks 60% medlemmer av samme kjønn.
Det samme kravet til kjønnsbalanse gjelder også for varamedlemmer og kjønnssammensetningen skal beregnes separat for gruppen av varamedlemmer jf. § 6-11a tredje ledd.
Det stilles egne krav til kjønnssammensetningen for styremedlemmer som velges av og blant de ansatte jf. aksjeloven § 6-11b. For selskapet med 200 ansatte eller færre, og dersom det skal velges tre eller flere ansattrepresentanter til styret, er regelen om kjønnsbalanse begrenset til at alle ansattvalgte styremedlemmer ikke kan ha samme kjønn. Regelen gjelder imidlertid ikke hvor mer enn 80% av de ansatte i selskapet har samme kjønn. For selskaper med mer enn 200 ansatte skal kjønnsbalansen beregnes separat for gruppen av ansattrepresentanter i tråd med § 6-11a.
Trinnvis innføring
Det er ved forskrift gitt nærmere overgangsbestemmelser om en gradvis innføring av de nye reglene frem til 1. juli 2028, og de nye reglene skal innføres i fem trinn:
i. Innen 31. desember 2024: Selskap med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts -og finansinntekter.
ii. Innen 30. juni 2025: Selskap med flere enn 50 ansatte.
iii. Innen 30. juni 2026: Selskap med flere enn 30 ansatte.
iv. Innen 30. juni 2027: Selskap med mer enn 70 millioner kroner i samlede drifts -og finansinntekter.
v. Innen 30. juni 2028: Selskap med mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts -og finansinntekter.
Beløpstersklene knytter seg som nevnt til inntektene på balansedagen for selskapets årsregnskap. For selskaper med ordinært regnskapsår som omfattes av overgangsreglene i trinn én, vil det i praksis si at dersom selskapet har mer enn 100 millioner i samlede drift- og finansinntekter per 31. desember 2023, skal styret være sammensatt i samsvar med loven senest 31. desember 2024. Tidsfristene i overgangsforskriften er absolutte, hvilket vil si at den generelle regelen om nyvalg innen en måned etter ordinær generalforsamling ikke gjelder ved den trinnvise innføringen.
For ansattvalgte styremedlemmer gjelder de nye reglene ved første ordinære valg etter de ovennevnte trinntidspunktene.
Konsekvens av manglende etterlevelse
Dersom kravene til kjønnsrepresentasjon ikke er oppfylt innen fristene fastsatt i overgangsforskriften, er ikke styret lovlig sammensatt. Et styre som ikke er lovlig sammensatt, er i utgangspunktet ikke et gyldig valgt styre. Konsekvensene av at et styre ikke er gyldig valgt, er at styret ikke lenger har myndighet til å representere selskapet eller foreta rettslige handlinger på vegne av selskapet.
Foretaksregisteret skal føre kontroll med at opplysninger som registreres er i samsvar med lov, herunder at krav til kjønnssammensetning er overholdt. Meldinger i strid med loven kan nektes registrert.
Dersom et aksjeselskap ikke har meldt til Foretaksregisteret et styre som fyller de vilkår som følger av bestemmelsene gitt i eller i medhold av lov, skal tingretten etter kjennelse beslutte selskapet tvangsoppløst, jf. aksjeloven § 16-15 første ledd nr. 2.
Rekruttering og tilpasning
Det er antatt i forarbeidene at endringsloven medfører et behov for rekruttering av 13 000 nye styremedlemmer frem mot 2028, i hovedsak kvinner. Allerede innen 31. desember 2024, skal omtrent 6 600 nye styremedlemmer velges. Det vil være kamp om rekrutteringen av nye styremedlemmer, og det anbefales at alle foretak som omfattes av første trinn så snart som mulig starter rekrutteringsprosessen for å sikre seg de beste kandidatene.
Aksjonærer må også være oppmerksomme på eventuelle aksjonæravtaler vedrørende selskap som omfattes av de nye reglene. Ofte inneholder slike aksjonæravtaler regler om rett til å utpeke styrerepresentanter, og de nye reglene kan skape konflikt mellom aksjonærene vedrørende hvem som skal skifte ut «sitt» styremedlem for å sikre at selskapet har et gyldig styre.
