Vetorett i aksjonæravtaler – dom konkluderte med ugyldighet
I mange aksjonærfelleskap inngås det aksjonæravtale for å regulere rettigheter og plikter mellom aksjeeierne og den overordnede styringen av det felleseide aksjeselskapet. Minoritetsaksjeeiere eller investorer vil ofte kreve særskilte rettigheter for å beskytte seg mot majoriteten, herunder eksempelvis vetoretter i spesifiserte saker eller hendelser.
Gulating lagmannsrett har avsagt en dom (LG-2022-95528) om ugyldighet av aksjonæravtalte vetoretter på styrenivå. Dommen ble anket til Høyesterett, men nektet fremmet. Lagmannsrettsdommen slår fast at avtalte vetoretter på styrenivå ikke uten videre står seg rettslig. Dommen inneholder også vurderinger av grunnleggende lojalitetsplikter i aksjonærforhold.
Saken for lagmannsretten omhandlet to selskaper – Coast Seafood AS og Blom Gruppen AS – som i 2014 hadde inngått en aksjonæravtale vedrørende det felleseide fiskeoppdrettsselskapet, Blom Fiskeoppdrett AS («Målselskapet»). Styremedlemmer i Målselskapet som var utpekt av minoritetsaksjeeieren, Coast Seafood AS, hadde etter aksjonæravtalen vetorett i visse saker.
Den konkrete bestemmelsen i aksjonæravtalen hadde følgende ordlyd:
«Beslutninger vedrørende Kapitalendringer, Exit, Utdeling, salg av noen del av Selskapets virksomhet som i omsetning eller resultat utgjør mer enn 10 % av Selskapets omsetning eller resultat, eller avtaler med Nærstående og lignende avtaler, må være godkjent av det styremedlemmer (Sic) som er utpekt under punkt 5.2. over for å være bindende.»
I årene som fulgte og senest i 2021 ble det behov for å tilføre Målselskapet kapital fra begge eierselskapene. Fordi likviditeten hos Blom Gruppen AS var dårlig, inngikk selskapet for sin del et avtaleverk – uten at Coast Seafood AS var klar over det – med et annet selskap, Firda Seafood Group AS, som i realiteten var en konkurrent av Coast Seafood AS. Avtaleverket innebar blant annet at Firda Seafood Group AS skulle inn på eiersiden i Blom Gruppen AS. Det ble også inngått en egen aksjonæravtale mellom Blom Gruppen AS og Firda Seafood Group AS, som ga Firda Seafood Group AS rett til å utpeke ett styremedlem i Blom Gruppen AS og i Målselskapet. I tillegg var det avtalt å innføre samdrift om matfiskproduksjon mellom Målselskapet og selskapet Firda Seafood AS´ datterselskap; Firda Sjøfarmer AS.
Det ble deretter innkalt til ekstraordinær generalforsamling i Målselskapet med forslag om å oppnevne nytt styremedlem fra Firda Seafood Group AS, samt innkalling til styremøte for å behandle sak og avtale om samdrift mellom Målselskapet og Firda Sjøfarmer AS.
Coast Seafood AS krevde midlertidig forføyninger for å forhindre både samdriftsavtalen og nytt styrevalg i Målselskapet, og tok ut søksmål mot Blom Gruppen AS.
Hovedproblemstillingen for lagmannsretten, og det sentrale i foreliggende artikkel, var blant annet om styremedlemmer i Målselskapet – utpekt av Coast Seafood AS etter aksjonæravtalen – hadde vetorett mot Målselskapets inngåelse av samdriftsavtale med Firda Sjøfarmer AS.
I tillegg var det spørsmål om det var i strid med aksjonæravtalen, at Blom Gruppen AS utpekte styremedlemmer fra Firda Seafood Group AS i Målselskapet.
Lagmannsretten konkluderte på ovennevnte problemstilling med at styremedlemmer i Målselskapet utpekt av Coast Seafood AS ikke hadde vetorett etter aksjonæravtalen.
Lagmannsretten kom videre frem til at Blom Gruppen AS´ utpeking av styremedlem fra Firda Seafood Group AS i Målselskapet ikke var i strid med ordlyden i aksjonæravtalen. Men, basert på en konkret vurdering av saksforholdet, mente lagmannsretten at Blom Gruppen AS hadde brutt sin lojalitetsplikt overfor Coast Seafood AS.
Lagmannsrettens begrunnelser ad vetoretten
Som begrunnelse for sin konklusjon fastslo lagmannsretten at den avtalte vetoretten stod i strid med aksjeloven § 6-25 (1). Av lovbestemmelsen følger at styrevedtak skal vedtas med alminnelig flertall, med mindre strengere stemmeregler er nedfelt i vedtektene. Det er således ikke anledning til å sette lovbestemmelsens flertallskrav til side – flertallskravet kan kun skjerpes.
Lagmannsretten fremholdt at vetoretten i aksjonæravtalen saken gjaldt representerte en omgåelse av ufravikelig lovgivning, og at den derfor var utelukket.
Videre poengterte lagmannsretten at et vedtektsfestet krav om strengere stemmeregler i visse saker i praksis vil kunne fungere som en vetorett for minoritetsaksjeeieren, men at det likevel var prinsipielle forskjeller mellom å nedfelle stemmekrav i vedtektene kontra en vetorett i aksjonæravtalen. For det første ble det vist til at vetoretten bare lå til et styremedlem utpekt av en bestemt aksjeeier, og for det andre kunne vetoretten blokkere et styrevedtak uavhengig av stemmetallet ellers for vedtaket.
Lagmannsretten fremhevet videre at selv om det er avtalefrihet mellom partene i en aksjonæravtale, kan det ikke fastsettes bestemmelser som er i strid med ufravikelige regler i aksjeloven til skade for kreditorer og andre tredjepersoner. Lagmannsretten viste til at aksjeeierne ikke på generelt grunnlag kan binde styret i sin forvaltning av selskapet, og at prinsippet om styrets ansvar for forsvarlig forvaltning av selskapet ivaretar både aksjeeiernes interesser og hensynet til kreditorer samt andre tredjepersoner. Aksjeeierne kan altså ikke vedta avtaler om forvaltningen av selskapet som er i strid med dette hensynet.
I forlengelsen av dette fremholdt lagmannsretten også at en vetorett for minoritetsaksjeeieren kan fungere som et vern mot majoritetsmisbruk, men at den også kan benyttes av hensyn til egne særinteresser for å blokkere rasjonelle og nødvendige grep for driften av selskapet – altså kan vetoretten representere et minoritetsmisbruk.
Lagmannsretten pekte på at aksjelovens generalklausuler om generalforsamlingens og styrets misbruk, i hhv. § 5-21 og § 6-28, neppe fungerer som et vern mot minoritetsmisbruk. Disse sikkerhetsventilene vil ikke gjøre seg gjeldende dersom forvaltningen faktisk blir utøvd i strid med selskapets eller tredjepersoners interesser. Selv om begrunnelsen for en vetorett kan være både rasjonell og legitim for å ivareta minoritetsvernet, kom lagmannsretten altså til at hensynet bak slike aksjonæravtalte minoritetsrettigheter ikke kan gå foran hensynet til tredjepersoner sine interesser.
Så, hva er lærdommen fra lagmannsrettsdommen?
I dommen underkjenner lagmannsretten den avtalte vetoretten, under henvisning til at den er i strid med ufravikelige regler i aksjeloven til vern om tredjeparts -og samfunnsinteresser.
Dommen setter press på en oppfatning om at avtalte vetoretter på styrenivå fritt kan gjøres gjeldende, og viser at de vil være begrenset av styreansvaret ved at styret skal forvalte selskapsinteressen på en forsvarlig måte. Dommen griper således inn i det som har vært en vanlig måte å sikre minoriteten på.
Dersom et selskap eller dets eiere ønsker å anvende andre stemmeregler enn de som fremkommer av aksjeloven, herunder gi minoritetseier en vetorett, må det etter dommen nedfelles i selskapets vedtekter som et strengere flertallskrav ved styrets beslutninger. Dommen viser til at det er anledning til å fastsette forskjellige stemmeregler for ulike typer beslutninger, slik aksjeloven § 6-25 annet ledd gir rom for, men de må da formuleres innenfor lovens rammer. Dersom vetoretten ikke formaliseres i selskapets vedtekter som en generell stemmerettsregel vil vetoretten kunne bli tilsidesatt.
En annen mulighet er at aksjeeierne, gjennom vedtak i generalforsamling, har en begrenset adgang til å instruere styret i enkeltsaker og gi generelle retningslinjer for driften av selskapet.
Ta kontakt med oss om dere har spørsmål om tilpasning av selskapets aksjonæravtale og vedtekter!
